Blogg fra Ingunn fra besøket på barnehjemmet
Skrevet av: Ingunn Rørnes, publisert 02.03.2010
15.feb.2010 kl.20:48 i Blogg fra Ingunn Rørnes.
Barnehjemmet:
Vi ble møtt på togstasjonen av Santosham, Sunny og eldste sønnen Osteen. Det var merkelig å endelig møte de menneskene vi akkurat hadde hørt så mye om fra før. Vi var ganske sliten etter en lang togtur, så vi fikk ikke pratet så masse før vi måtte legge oss flat ned på sengene på hotellet. Dagen etter ble vi hentet av Sunny, Osteen og yngste sønnen David. Jeg tror ikke man kan forberede seg på et slikt møte. Da vi kom inn satt alle barna opplinet på matter, jenter på ene siden gutter på andre, og de satt etter alder, de yngste først osv. Vi hadde en presentasjonsrunde, hvor vi håndhilste på alle barna. Deretter fortalte vi litt om oss selv. Vi fikk spørsmål om vi kunne synge sanger for de, og de sang litt for oss.
Sunny viste oss rundt på barnehjemmet, og vi fikk se at rommet vi skulle bo på enda ikke var helt ferdig. Det manglet strøm, vinduer, senger, vifte pluss litt maling. Så vi bodde på hotellet i to netter til før vi offisielt flyttet inn på Beracah søndag 10. januar. :) De første dagene følte jeg at vi bare var på besøk, så vi sa til både Sunny og Santosham at de måtte ikke varer redde for å spørre oss om vi kunne hjelpe til i huset. Vi fikk etter hvert et malingsoppdrag hvor vi skulle male alle vinduene i 2. etasje. Vi Begynte også som smått med litt engelsk "undervisning". Det gikk ut på at vi hadde kjøpt inn et puslespill med ulike grønnsaker som de skulle få leke med, men når de var ferdig å pusle måtte de lese opp alle grønnsakene på engelsk for oss. Jeg var overrasket over den dårlig uttalen, og fikk etterpå forklart at engelskundervisningen på skolen går ut på å lese engelsk for seg selv, og at lærerne forklarer på Indisk hva ordene betyr.
Noen av barna er mer kontaktsøkende enn andre, og er veldig nysgjerrig på hva vi driver med, og vil hele tiden vise oss sine triks som de kan med tråd. Andre trekker seg unna, og springer vekk når vi prøver å prate med de. Noen av de største jentene var hjemme fra skolen første uken vi bodde der. De trakk seg nærmere og nærmere oss når vi stod og malte, til slutt hjalp alle til. Vi har spilt litt fotball med guttene, og da stod alle naboene å så på. Jeg tror ikke det er vanlig at jenter deltar i slike leker. Vi har også fått noen spørrende blikk når vi har malt vinduene.
To av guttene begynte også å trekke inn til oss når vi malte. De var flinke til å hjelpe oss, og passet på at vi ikke utsatte oss selv for fare. De passet også godt på om vi hadde nok maling, og lo litt når vi fikk masse maling på hendene.
Det er to jenter som er spesielt glad i å danse, og vi har blitt danset for mange dager. De syns det er kjekt når vi blir med og prøver å danse indisk dans. Da ler de også litt av oss, siden vi nordmenn er født uten rytmer. :)
Santosham og kjøkkendamene hennes laget fantastisk mat til oss, som var litt tilpasset våre sarte nordmenn mager. De lager alltid veldig store mengder mat, og vi spiser ikke så alt for mye. Så vi ble godt passet på. :)
Da vi hadde vært på Beracah i en uke fikk vi en flott Velkommen til oss oppvisning som noen av barna hadde laget til. Da ble vi kledd opp i Sari (nasjonaldrakten). Det tok sin tid, og de var veldig nøye med at den skulle ligge riktig, og alle brettene skulle være perfekte. Oppvisningen til barna var superflott, de er utrolig tøffe som tørr å opptre gjerne helt aleine framfor alle på barnehjemmet pluss to nordmenn.
Vi har også øvd på høytlesning av forskjellige eventyr med de største barna. En kveld satt jeg med Febe Jacob og leste Beauty and the Beast i langt over en time, og det var en forkortet versjon. Jeg sa at neste gang jeg kom på besøk så forventet jeg at alle skulle lese høyt litt fortere, og jeg sa de måtte øve seg på å lese høyt til hverandre.
Tirsdag 26. januar kl 05.30 tok vi med hele gjengen på barnehjemmet (i regi av barnehagene i Stavanger) på tur til to store parker med store lekeplasser, og demninger og flott natur. Vi fikk se en ny side av barna, siden dette var en helt annen type lek enn den som foregår på barnehjemmet. Vi koste oss hele dagen, og var hjemme på Beracah 00.15. Alle stupte til sengs.
Dagene flyr så alt for raskt, og vi kom godt inn i rutinene på barnehjemmet. Plutselig var dagen der, hvor vi skulle reise og ta farvel med alle disse herlige menneskene. Vi samlet alle sammen i fellesrommet, og hadde en liten avskjedstale før vi delte ut vennskapsbånd vi hadde laget til alle som bor og arbeider på barnehjemmet. Vi gav også barna noen leker, og Sunny hadde blitt så fasinert av min Lonely Planet India bok, så jeg gav den til han. Santosham og damene på kjøkkenet fikk nye kniver og en ny steikepanne.
Dagen etter reiste vi, og det var masse tårer.
Jeg var glad jeg hadde masse å se fram til da jeg dro, ellers hadde jeg nok aldri kommet med derifra.....